I mesaninen i Horta-museet, Victor Hortas eget hus og atelier i rue Américaine i Saint-Gilles, Brussel, ligger arkitektens personlige fotolaboratorium. På veggene er det festet et utvalg bilder fremkalt fra Hortas egne glassnegativer, og ifølge skiltet viser de arbeidet hans som arkitekturlærer, men det er også bilder tatt på ferier og familiesammenkomster. Ved siden av ligger syrommet, med et lite skrivebord fra omkring 1902. Jeg gikk der søndag 25. oktober, og selv her, i et hjørne av huset, hadde arbeidet sitt eget rom og sitt eget bord.
For meg sier huset én ting: den som tegner rommet, tegner også stolen, og et kontor blir godt når møblene kommer inn i prosjektet samme dag som man bestemmer hvor lyset skal falle. Møbler som velges når byggeplassen er ryddet, på en plantegning andre har laget av andre grunner, kommer for sent, hvor vakre de enn er.
I Hortas kontor var veggen selve møbelet
Huset, med bolig og atelier, ble bygd mellom 1898 og 1901 på to nabotomter Horta hadde kjøpt i 1898. Her arbeidet han til 1919, da han solgte hus og verksted. Siden 1969 har det vært museum, og siden 2000 står det på UNESCOs verdensarvliste sammen med Hôtel Tassel, Hôtel Solvay og Hôtel van Eetvelde.
Skiltet i arbeidsrommet hans sier at veggene opprinnelig var kledd med innebygde møbler som også rammet inn peisen, og at peisen er det eneste som er igjen av den innredningen. Til dette huset tegnet Horta lamper, dørhåndtak og knagger. Til Hôtel Solvay tegnet han hver eneste detalj: møbler, tepper, lamper, servise og til og med dørklokken.
I budoaret står en stol som Horta tegnet til sitt eget hjem omtrent på samme tid. Ifølge skiltet valgte han selv fløyelstrekket mellom de to verdenskrigene, slik at stolen skulle passe til den nye boligen hans, som ikke lenger var i jugendstil. Jeg leser det som en liten leksjon: også stoffet fulgte rommet stolen skulle stå i. Taklampene er originale og har aldri forlatt huset.
En stol som bestilles etter at rommet er ferdig, må finne seg til rette i et rom som aldri ventet på den.
Avstøpningen i kjelleren og prøven i møterommet
Et panel i atelieret beskriver hvordan arbeidet gikk. Horta kunne tilbringe søvnløse netter der tegningene, drevet av inspirasjonen, strømmet tett og raskt fra pennen. Skissen ble sendt ned til etasjen der tegnerne satt, nitten i alt i 1901, og en av dem gjorde den om til riktig målestokk. Så gikk tegningen videre ned i kjelleren, der tre billedhuggere laget en avstøpning. Arkitekten fulgte hvert ledd tett, og når en avstøpning var godkjent, ble den sendt ut til håndverkeren, som skulle gjengi den nøyaktig.
Et kontorprosjekt i dag har de samme leddene under andre navn.
Skissen.
Hos Horta: et utkast fra arkitektens egen penn.
I dag: den første planen, der arkitekten plasserer vinduer, ganglinjer og arbeidsplasser.
Målestokken.
Hos Horta: en tegner setter skissen i riktig skala.
I dag: møbleringsplanen med mål, der man ser om besøksstolen får plass foran skrivebordet.
Avstøpningen.
Hos Horta: tre billedhuggere i kjelleren gjør tegningen til en form man kan ta på, og arkitekten godkjenner den.
I dag: prøven, et sete man faktisk sitter på og en overflate man ser i rommets eget lys før antallet står på ordren.
Håndverkeren.
Hos Horta: den godkjente avstøpningen går ut til håndverkeren, som skal gjengi den nøyaktig.
I dag: produksjonen hos produsenten, som lager det som ble godkjent.
Avstøpningen og prøven gjør samme jobb: de lar noen bestemme mens det ennå er tid. Den som velger ikoniske designstoler til et møterom, bør derfor sitte på én i nettopp det rommet og i det lyset, før bestillingen går.
Korsmo kalte det romkunst
Jeg finner den samme tanken hos Arne Korsmo. I Norsk biografisk leksikon skriver Astrid Skjerven at han alltid tegnet innredningene i egne bygg, og hun beskriver uttrykket han hadde utviklet fra omkring 1930 slik: «Bygningsvolumene, de ofte fleksible innredningskomponentene, fargebruken, lyssettingen og ett eller flere malerier ble anvendt som elementer i en tredimensjonal komposisjon.» Det var kjernen i det Korsmo selv kalte romkunst. Store norske leksikon legger til at han formga møbler, primært til egne byggeprosjekter, og at de i hovedsak ble utført av firmaet Josef Kussius på Bryn i Oslo. Om ekteparet Korsmos enebolig i Planetveien i Oslo skriver Skjerven at private og profesjonelle funksjoner var integrert i dette «arbeidshjemmet», og at innredningselementene var laget for å kunne tilpasses den enkeltes behov og anatomi. I rue Américaine lå bolig og atelier også under ett tak, og også der står lyset og møbelet i samme setning.
Den som sitter i rommet hver dag, får det igjen i små ting, slik jeg ser det. Lyset faller på bordplaten fordi vinduet og skrivebordet ble plassert på samme tegning. Besøksstolen står i den avstanden en samtale trenger, der den ellers ville havnet på den plassen som tilfeldigvis ble ledig. Veggen med best utsikt er fri for skap. Når jeg selv går inn i et slikt rom, ser jeg et rom som henger sammen, og det er den som arbeider der jeg forbinder sammenhengen med. I oktober skrev jeg om Ibsens arbeidsværelse og om hva et rom sier om den som sitter der; Brussel ga meg et svar på når den samtalen bør begynne.
Svaret er det første møtet med arkitekten. Arkitekter og interiørarkitekter som vil ha møblene med fra den første planen, kan arbeide med oss gjennom Trade-program for arkitekter og interiørarkitekter. Mitt råd til en ledelse som skal pusse opp kontoret, er å be om møblene tegnet inn allerede på den planen arkitekten viser første gang. Hos Horta het det avstøpning. I dag heter det prøve, og den bør stå i rommet før ordren gjør det.
Raske svar
Hva er Horta-museet?
Det er huset og atelieret arkitekten Victor Horta bygde til seg selv mellom 1898 og 1901 i rue Américaine 23-25 i Saint-Gilles i Brussel, og der han arbeidet til 1919. Det har vært museum siden 1969 og står siden 2000 på UNESCOs verdensarvliste sammen med Hôtel Tassel, Hôtel Solvay og Hôtel van Eetvelde.
Tegnet Horta også møblene til husene sine?
Ja. Til huset i rue Américaine tegnet han lamper, dørhåndtak og knagger, og i arbeidsrommet hans var veggene kledd med innebygde møbler. Til Hôtel Solvay tegnet han hver detalj, også dørklokken.
Hva betyr romkunst hos Arne Korsmo?
Ifølge Norsk biografisk leksikon brukte Korsmo bygningsvolumene, de fleksible innredningskomponentene, fargene, lyssettingen og malerier som elementer i én tredimensjonal komposisjon, og han tegnet alltid innredningene i egne bygg.
Når bør møblene inn i et kontorprosjekt?
Etter min mening i det første møtet med arkitekten, mens lys, ganglinjer og vegger fortsatt bestemmes. Før bestillingen bør en prøve ha stått i rommet der møbelet skal brukes.