Direktør- og gjestetoalett: rommet gjesten bedømmer alene
Armatur, servant, møbel og overflater av italiensk design for rommet der gjesten er alene med sin vurdering – universelt utformet og planlagt for rengjøring klokken fire.
Det finnes ett rom i enhver norsk virksomhet som ingen viser frem på omvisningen, og som alle gjester likevel bedømmer: gjestetoalettet. Her er kunden, kandidaten eller styremedlemmet alene i to minutter, uten vert, uten presentasjon og uten den høfligheten som ellers filtrerer inntrykk. Det gjesten ser – armaturens presisjon, servantens materiale, om såpen er fylt på, om det lukter – bekrefter eller motsier alt resepsjonen og møterommet nettopp har fortalt. Norske virksomheter er som regel gode på det funksjonelle: toalettet er rent, det virker, og det er universelt utformet slik byggteknisk forskrift krever. Det som ofte mangler, er den siste tredjedelen: sammenhengen med resten av huset, materialer som ser ut som resten av huset, og et lys som ikke får noen til å se syk ut i speilet en mørk januardag.
Direktørtoalettet og gjestetoalettet planlegges som ett system: servant, armatur, møbel, speil, lys og overflater valgt til hverandre og til huset. Italiensk design tilfører nettopp det nordisk funksjon sjelden produserer selv: en armatur med vekt i hånden, en servant med dybde i materialet, et møbel med proporsjoner som sitter riktig i et lite rom. Det er ikke pynt; det er de tre eller fire gjenstandene gjesten faktisk tar på. Samtidig skal rommet tåle norsk drift: rengjøring flere ganger daglig, universell utforming med greper og fri gulvplass, ventilasjon i et rom uten vindu, og et gulv som tåler vann, grus og salt fra vintersko. Et gjestetoalett som ser bra ut på åpningsdagen og slitt etter to vintre, har mislyktes.
La Mercanti forhandler italienske kolleksjoner av armaturer, sanitær og baderomsmøbler, utviklet som sammenhengende systemer med koordinerte overflater og materialer beregnet for intensiv profesjonell bruk, og innreder direktør- og gjestetoaletter i forlengelsen av resten av kontoret. Send oss en plantegning med avløp og installasjoner, så foreslår vi en løsning som holder nivået i ti år.
Inspirasjon
Vanlige Spørsmål
Mange hos oss sykler til jobb – hører dusj og garderobe med i planen for toalettene?
Ja, og i norske kontorbygg er det ofte den delen av prosjektet som avgjør om toalettsonen oppleves som gjennomtenkt eller tilfeldig. Der en betydelig andel sykler, går på ski til jobb om vinteren eller løper i lunsjen, må dusj, garderobeskap og tørkemulighet for vått tøy planlegges sammen med toalettene, i samme materialfamilie og med samme kvalitet på armatur og innredning. Den vanligste feilen er å legge dusjen i kjelleren ved siden av teknisk rom, med et annet gulv, andre kraner og et lys som ingen vil kle av seg i, mens gjestetoalettet i første etasje får all omtanken. Resultatet er to standarder i samme hus, og de ansatte merker det hver morgen. Plasser dusj og garderobe nær personaltoalettene, gi dem ventilasjon dimensjonert for vått tøy, benker og kroker i høyde som fungerer, og la armaturer og fliser følge samme serie som resten. Da forteller rommet det samme som gjestetoalettet: at standarden gjelder også der ingen kunder går.
Hvilke krav til universell utforming gjelder for toaletter i norske kontorbygg, og hvordan forenes de med design?
Byggteknisk forskrift krever universelt utformet toalett i arbeids- og publikumsbygg, og kravene handler om plass og betjening: fri gulvplass for snuing, avstand fra toalett til vegg, greper, dørbredde, betjeningshøyder og kontraster. Kravene er absolutte, men de sier ingenting om utseendet, og det er der de fleste prosjekter feiler: et universelt utformet toalett i hvitt stål ved siden av et vakkert gjestetoalett forteller gjesten at tilgjengelighet var en plikt. Italienske produsenter leverer greper, armaturer og sanitær i serier som er tegnet for å høre sammen, slik at det universelt utformede toalettet ligner husets øvrige toaletter og ikke et rom lagt til av plikt. Løs det på plantegningen før rørene legges, for sluk og dørens slagretning avgjør om målene går opp uten ombygging. Et universelt utformet gjestetoalett som er vakkert, er et sterkt signal i et land der tilgjengelighet oppfattes som en selvfølge.
Hvordan unngår vi lukt i et toalett uten vindu, når ventilasjonen allerede oppfyller kravene?
Ved å planlegge avtrekket for bruken, ikke bare for forskriften, og ved å velge overflater og innredning som ikke holder på fukt. Et toalett uten vindu i et norsk kontorbygg oppfyller som regel minstekravet til luftskifte, men minstekravet er beregnet for jevn bruk, ikke for ti minutter med kø etter et allmøte. Et avtrekk som forseres når lyset tennes og går videre i noen minutter etter at rommet forlates, fjerner problemet ved kilden. Deretter kommer materialene: porøse fuger, gulvbelegg med sprekker og møbler som suger fukt i sokkelen, holder på lukt uansett hvor ofte det vaskes. Få og tette fuger, et gulv som kan vaskes uten å beholde vann, en veggmontert toalettskål som gjør gulvet under lett å rengjøre, og et møbel med fuktbestandig kjerne løftet fra gulvet, gjør at rengjøringen faktisk virker. Til sist bør vannlåsen i sluket få tilført vann jevnlig; et tørt sluk er den vanligste årsaken til lukt i et toalett som ellers er rent.
Hvilket lys skal et gjestetoalett ha, og hvorfor er det så ofte feil?
Tre lag: et allmennlys som ikke blender; et lys ved speilet som treffer ansiktet fra sidene eller forfra i øyehøyde og ikke ovenfra; og et lavt, varmt lys som gir rommet dybde. Det er feil i de fleste norske kontortoaletter fordi de er lyssatt med ett flatt armatur i taket, som kaster skygger under øynene og gjør huden grå i speilet – og gjesten som retter på seg før et viktig møte, husker det. Lyset ved speilet bør ha en fargetemperatur som matcher resten av huset, slik at man ikke går ut av et kaldt rom og inn i et varmt. En sensor som tenner lyset når døren åpnes, og et lys som dempes etter arbeidstid, holder både driften og opplevelsen i orden. Belysningen er det billigste elementet i rommet og det som oftest avgjør om det oppleves som omtenksomt eller bare funksjonelt.
Hva bør vi be leverandøren om på skrift før vi bestiller armatur og møbler til et kontortoalett?
Fire ting, og alle før bestillingen, ikke etter. Først en vedlikeholdsanvisning som sier hvilke midler overflatene tåler og hvilke de ikke tåler, fordi renholdet i norske kontorbygg ofte kjøpes inn separat og bruker det som står i deres avtale, ikke det som står i katalogen. Dernest en bekreftelse på reservedeler for kartusjer, sensorer, hengsler og skuffeføringer i et antall år som svarer til rommets forventede levetid, med leveringstid oppgitt. Så en beskrivelse av konstruksjonen bak overflaten: kjernen i møbelet, kantforseglingen, hvordan servanten er festet, hvordan armaturen er montert, slik at driftsavdelingen vet hva som kan strammes og byttes uten å rive ned. Til slutt garantiens omfang og hva som faller utenfor den, formulert slik at det kan leses av en som ikke var med i prosjektet. Overflaten velges etter driften; dokumentene sørger for at driften kan holde den ved like. Et rom med gode dokumenter eldes langsommere enn et rom med gode bilder.
Skal daglig leders eget toalett innredes annerledes enn gjestetoalettet?
Ja, fordi bruken er en annen: daglig, av samme person, ofte til å skifte og gjøre seg klar mellom to møter eller etter sykkelturen til jobb. Det krever mer oppbevaring, bedre speilbelysning for daglig bruk, en hylle eller et skap til personlige ting og gjerne et større speil. Gjestetoalettet brukes kort av mange ulike mennesker og skal derfor prioritere førsteinntrykket, robustheten og en enkelhet som ikke krever instruks. Finnes det bare ett rom for begge funksjoner, som i mange norske virksomheter, følges logikken for gjestetoalettet i det synlige – materialer, armatur, lys – med lukket, diskret oppbevaring for den daglige brukeren. Begge rom bør høre til samme materialfamilie som resten av huset, slik at en gjest som låner lederens toalett under et styremøte, ikke får et annet inntrykk av huset enn det resepsjonen ga.
Slik planlegger dere direktør- og gjestetoalett i fem trinn: fra avløpets plassering til den første gjesten
For byggherrer, arkitekter og driftsansvarlige med toaletter i næringslokaler på tegnebrettet. Fem trinn som tar de tekniske beslutningene først og de estetiske sist, slik at resultatet holder både forskriftens krav og nivået i ti år.
Kartlegg installasjoner og kravene til universell utforming før noen åpner en katalog
Hent tegninger med plassering av sluk, vanntilførsel, ventilasjon og takhøyde, og legg byggteknisk forskrifts krav til universelt utformet toalett oppå dem: fri gulvplass, avstander, dørbredde, betjeningshøyder, kontraster. Disse dataene avgjør de fleste valgene som kan tas etterpå: et fast sluk bestemmer toalettets plassering, manglende ventilasjon krever avtrekk med timer, lav takhøyde utelukker høye møbler og armaturer. Bestem samtidig hvilke rom som er gjestetoalett, hvilke som er lederens, og hvilke som må klare begge deler, for det avgjør oppbevaring og utstyr.
Bestem rommets rolle og knytt det til husets materialer
Velg for hvert rom hva det først og fremst skal levere: førsteinntrykk og robusthet for gjestetoalettet, daglig komfort og oppbevaring for lederens. Finn deretter de to materialene fra resten av kontoret – gulv, tre, stein, metallfinish – som skal føres videre i toalettet, slik at rommet hører til huset. Bestem lysets fargetemperatur slik at den matcher resepsjonen og møterommene. Denne beslutningen hoppes oftest over, og den avgjør oftest om toalettet oppleves som en del av virksomheten eller som et rom eiendommen har levert.
Velg servant, armatur, møbel og tilbehør som ett system
Velg kolleksjonen ut fra samme designspråk og samme overflatefamilie, slik at armaturens utløp passer servantens form, møbelets dybde passer rommet og grepenes finish passer armaturen. Prioriter børstede eller matte overflater, materialer der flekker ikke synes, og møbler med fuktbestandige kjerner. Plasser tilbehøret – såpe, håndklær eller tørker, papir, avfall – som ett system og ikke fem løse deler. Be produsenten om vedlikeholdsanvisninger og reservedelsgaranti på skrift, og kontroller at greper og støtter for universell utforming finnes i samme serie som resten.
Planlegg lys i tre lag og ventilasjon som ikke høres
Legg et allmennlys som ikke blender, et lys ved speilet som treffer ansiktet forfra eller fra sidene i øyehøyde, og et lavt, varmt lys som gir rommet dybde. Styr lyset med sensor, slik at det tennes ved døren og dempes etter arbeidstid. Dimensjoner ventilasjonen slik at rommet er luktfritt fem minutter etter bruk, uten at avtrekket høres fra venteplassen eller møterommet ved siden av. Sjekk dørens lydtetthet og lås; en dør som ikke kan låses med ett grep og uten tvil, ødelegger opplevelsen uansett hvor vakkert rommet er.
Test rommet med renholderne og med tre gjester før det tas i bruk
La renholdspersonalet gjøre rent tre ganger, og spør hva som er vanskelig å nå, hva som samler smuss, og hva som krever spesielle midler. Rett det mens det er billig. La deretter tre personer som ikke kjenner huset, bruke toalettet etter et vanlig møte, og spør om de fant lyset, låsen, såpen og håndklærne uten å lete. Legg til slutt en plan for daglig kontroll – fylte dispensere, tørt gulv, rent speil klokken åtte og klokken fire – for et gjestetoalett bedømmes på det tidspunktet gjesten kommer, ikke på det tidspunktet det ble rengjort.