Pauserom og kaffekrok: fra matpakke til fredagskake

Lunsj klokken elleve, kaffekoppen klokken åtte og to, og kaken som samler etasjen: pauserommet planlagt som husets sosiale sentrum – med samme omhu som styrerommet.

Den norske lunsjen er kort, tidlig og felles. Klokken elleve, halv tolv på det seneste, reiser folk seg med matpakken eller går i kantinen, spiser i tjue til tretti minutter og er tilbake før utlendingene i bygget har begynt å tenke på mat. Legg til kaffekoppen klokken åtte og klokken to i et av verdens mest kaffedrikkende land, fredagskaken, fødselsdagene og de uformelle møtene som oppstår ved maskinen, og det blir tydelig at pauserommet – som i mange prosjekter tegnes sist og innredes med det som er igjen av budsjettet – i virkeligheten er rommet der virksomhetens kultur foregår. Et pauserom som er for lite klokken elleve, med ubehagelige stoler og oppvasken stående fremme, forteller de ansatte nøyaktig hvor høyt de verdsettes.

Pauserommet planlegges ut fra toppen klokken elleve, ikke ut fra gjennomsnittet i rommet. Det betyr bord som tar imot hoveddelen av de fremmøtte samtidig, kjøleskap og mikrobølgeovner dimensjonert for matpakker og rester, en kaffeløsning som ikke skaper kø, og en akustikk som gjør det mulig å snakke med sidemannen når førti mennesker spiser i samme rom. Utenfor lunsjen skal det samme rommet fungere som uformelt møtested for to, som sted for det korte stående møtet ved maskinen og som hjørnet der en ansatt kan sitte med en bærbar og en kopp kaffe uten å være i veien. Plasseringen i huset avgjør om det lykkes: nær nok landskapet til å bli brukt, langt nok fra konsentrasjonssonene til ikke å forstyrre dem, og med dagslys hvis det på noen måte lar seg gjøre.

La Mercanti innreder pauserom, kaffekroker og kantiner med italienske bord, stoler og overflater som tåler daglig bruk av mange mennesker og fortsatt ser innbydende ut etter tre år. Fortell oss hvor mange som spiser samtidig, om dere har kantine eller matpakke, og hvor rommet ligger i huset, så foreslår vi en innredning som holder både til lunsjen og til fredag ettermiddag.

Vanlige Spørsmål

Hvor stort må pauserommet være når hele etasjen spiser lunsj samtidig klokken elleve?

Regn med at 70 til 80 prosent av de fremmøtte sitter samtidig mellom elleve og halv tolv, og gi hver av dem rundt 1,2 kvadratmeter ved bordet pluss plass til kjøleskap, mikro, kaffe, oppvask og gang. For en virksomhet med 60 fremmøtte betyr det et rom på 60 til 75 kvadratmeter dersom lunsjen skal foregå uten kø og uten at noen spiser stående. Det er mer enn de fleste norske prosjekter setter av, og det er grunnen til at lunsjen i mange virksomheter spres utover landskapet med smuler på tastaturene som resultat. Finnes ikke plassen, er det bedre å tegne pauserommet slik at det åpner seg mot en tilstøtende sone – en lounge, et prosjektrom – som kan låne bort bord til lunsjen og fungere selvstendig resten av dagen, enn å godta et rom som er for lite hver eneste dag klokken elleve.

Matpakke eller kantine – hva betyr det for innredningen?

Alt, og valget må tas før tegningen. Et matpakkehus trenger kjøleskap dimensjonert for at alle setter inn en boks klokken åtte, mikrobølgeovner nok til at det ikke oppstår kø klokken elleve, en oppvaskmaskin som tømmes og fylles uten å stå i veien, og bordplass til alle samtidig. Et kantinehus trenger en serveringslinje med to adgangsveier, plass til traller og varmt utstyr, avrydding som ikke er synlig fra bordene, og et gulv som tåler søl. Mange norske virksomheter er et sted midt imellom: en enkel lunsjordning noen dager, matpakke andre, og da må rommet klare begge deler uten å se ut som en kantine som er stengt. Overflater på benker og bord er det mest utsatte i hele huset og velges deretter, uansett modell.

Hva krever akustikken i et rom der førti mennesker spiser og snakker samtidig?

Mer enn i noe annet rom i huset. Et pauserom med harde flater – fliser, glass, stål – og førti talende mennesker når et lydnivå der alle hever stemmen for å bli hørt, og der lunsjen blir slitsom i stedet for avslappende. Løsningen er absorberende flater i taket og på minst to vegger, bord i grupper i stedet for én lang rekke, slik at samtalene holdes små, og stoler med polstret sete eller rygg. Gulvet er sjelden absorberende i et rom med mat, så tak og vegger må ta hele oppgaven. Plasseringen er den andre halvdelen av akustikken: et pauserom som åpner seg rett mot landskapet, sender lunsjens lyd inn til dem som arbeider gjennom, og et rom i enden av en korridor blir ikke brukt. Løsningen er en sone imellom – en lounge, et forrom – som tar av lyden.

Skal kaffemaskinen stå i pauserommet eller ute i landskapet?

I pauserommet eller like ved inngangen til det, aldri midt i landskapet. Kaffemaskinen er det mest besøkte punktet i et norsk kontor, og den samler mennesker som snakker sammen i to til fem minutter mens de venter. Står den i landskapet, blir samtalene til støy for dem som sitter nærmest; står den i pauserommet, blir de til det uformelle møtet rommet er til for. Plasseringen må gi rom for at tre til fire personer kan stå og snakke uten å blokkere for nestemann, med en liten benk for koppen og et sted for kapsler og avfall. Et høybord i nærheten gjør det naturlig å ta det korte stående møtet der i stedet for å booke et rom. I bygg med flere etasjer er én maskin per etasje ved pauserommet bedre enn én stor i første etasje som ingen går ned til.

Hvordan bruker vi pauserommet resten av dagen, når det ikke er lunsj?

Som husets mest fleksible rom, hvis det er innredet for det. Fra åtte til elleve og fra tolv til fire er pauserommet et sted for det korte møtet ved maskinen, for en ansatt med bærbar som vil arbeide et annet sted enn ved pulten, for den uformelle samtalen mellom to kolleger og for fredagskaken som samler etasjen. Det krever at ikke alle bord er store lunsjbord: en blanding av bord for fire til seks, et par høybord og et hjørne med to lenestoler gir rommet flere ansikter. Strøm ved noen av bordene gjør det mulig å arbeide der en time. Belysningen bør kunne dempes om ettermiddagen, og en skjerm på veggen gjør rommet brukbart til allmøter og fredagspils. Et pauserom som bare brukes en halvtime om dagen, er en dyr kvadratmeter; ett som brukes hele dagen, er husets beste investering.

Hvordan holdes pauserommet ryddig når 60 mennesker bruker det hver dag?

Ved å innrede det slik at det er lettere å rydde enn å la være. Oppvaskmaskinen skal stå der man naturlig kommer forbi med tallerkenen, med avrydding og kildesortering like ved, slik at det tar ti sekunder å gjøre det riktige. Kjøleskap med tydelig inndeling, ett sted for matpakker og ett for rester, hindrer at ting blir glemt til det lukter. Overflater skal være lette å tørke av og tåle det, og porøse materialer unngås ved benken. Lukket oppbevaring til service, kaffe og servietter holder bordplatene fri. Til slutt må det avtales hvem som har ansvar etter lunsjen – i de fleste norske virksomheter går det på rundgang, en liten dugnad, og en synlig plan i rommet fungerer bedre enn en e-post. Et rom tegnet for å brukes hardt, krever mindre disiplin enn et tegnet for åpningsdagen.

Slik innreder dere pauserom og kaffekrok i fem trinn: fra lunsj klokken elleve til fredag ettermiddag

For dem som skal planlegge virksomhetens pauserom – kontorsjef, eiendomsforvalter eller arkitekt. Fem trinn som tar utgangspunkt i måten det faktisk spises og holdes pause på i huset, og ender med et rom som er i bruk fra morgenkaffen til fredagskaken.

Tell lunsjen og kartlegg pausene i en typisk uke

Noter i en uke hvor mange som spiser samtidig mellom elleve og tolv, om maten er matpakke eller kantine, hvor mange som spiser ved pulten, og hvor kaffen hentes. Registrer også de uformelle møtene: hvor de oppstår, hvor lenge de varer, og om de forstyrrer noen. Disse tallene – ikke antall ansatte på lønnslisten – avgjør rommets størrelse, antall sitteplasser, antall kjøleskap og mikrobølgeovner og plasseringen av kaffemaskinen. Spør samtidig de ansatte hva de savner; svaret er som regel plass, ro og et ordentlig sted å sitte.

Plasser rommet mellom landskapet og roen, med dagslys om mulig

Velg en plassering nær nok arbeidsplassene til at rommet brukes utenfor lunsjen, og skilt nok til at lunsjens lyd ikke når konsentrasjonssonene. En sone imellom – et forrom, en lounge, en bred gang med høybord – tar av lyden og gir samtidig et sted for det korte møtet. Prioriter dagslys; et pauserom uten vindu blir et sted man spiser fort og forlater, og i mørketiden er vinduet det eneste som gjør lunsjen til en pause. Plasser kaffemaskinen ved inngangen til rommet, slik at den samler folk uten å trekke dem gjennom hele lunsjen.

Dimensjoner kjøleskap, mikro og kaffe for klokken elleve, ikke for gjennomsnittet

Regn antall matpakker en tirsdag i februar når alle er inne, og dimensjoner kjøleskapene etter det. Sett mikrobølgeovner nok til at køen klokken elleve er borte på fem minutter, plassert med benkeplass ved siden av. Legg oppvask, avrydding og kildesortering i en egen sone på veien ut, ikke synlig fra bordene. Velg benkeplater som tåler varme bokser, søl og daglig vask, og lukket oppbevaring til service og kaffe, slik at bordene holdes fri. Med kantine: to adgangsveier til serveringen og et gulv som tåler traller og søl.

Velg bord, stoler og akustikk for toppen, og gi rommet flere ansikter

Dimensjoner sitteplassene for 70 til 80 prosent av de fremmøtte samtidig, i grupper på fire til seks fremfor én lang rekke, slik at samtalene holdes små. Suppler med høybord og et hjørne med lenestoler, slik at rommet fungerer resten av dagen. Velg stoler som tåler hyppig bruk og kan tørkes av, og bord med kanter som ikke skades av daglig vask. Behandle taket og minst to vegger akustisk, fordi gulvet ikke kan; be om dokumenterte absorpsjonsverdier. Legg strøm ved et par bord og planlegg lys som kan dempes om ettermiddagen.

Kjør inn rommet i to uker og fastsett reglene sammen med dem som bruker det

Åpne rommet uten seremoni og observer de første to ukene: hvor oppstår kø, hvor samler oppvasken seg, hvilke bord brukes ikke, hvor står folk og snakker. Rett oppstillingen etter det. Fastsett deretter sammen med de ansatte hvem som rydder etter lunsjen, hvordan kjøleskapene tømmes fredag, og hvor kapsler og avfall sorteres, og heng planen synlig i rommet. Et pauserom innredet etter måten huset faktisk holder pause på, trenger få regler; ett innredet etter en tegning trenger mange, og får dem ikke fulgt.