På Arbeidstilsynets side om inneklima står det en kort setning rett etter rådet om temperatur i den kalde delen av året. Først kommer anbefalingen fra fagmiljøene: lufttemperaturen bør så langt mulig holdes under 22 °C når det er oppvarmingsbehov. Så, uten flere forklaringer: «Individuell reguleringsmulighet må tilstrebes.»
Setningen er lett å lese forbi. Slik jeg leser den, rommer den en del av svaret på spørsmålet i tittelen.
Forsøkene som de internasjonale standardene for termisk komfort bygger på, viser at menn og kvinner har foretrukket nesten samme temperatur. Ifølge en finsk litteraturgjennomgang skiller de seg mer i hvor følsomt de reagerer når rommet glir bort fra den. Min påstand er derfor at en del av kulden på kontoret avgjøres før noen rører termostaten: av hvor pulten står i forhold til vindusflatene og tilluften, og av om den som sitter der, kan regulere klimaet rundt seg selv.
Forsøkene fant nesten samme temperatur for begge kjønn
Det første bidraget kommer fra Finland. Sami Karjalainen ved forskningsinstituttet VTT samlet i 2012 litteraturen om termisk komfort og kjønn i tidsskriftet Indoor Air. De fleste studiene han gikk gjennom, fant ingen signifikant forskjell mellom kjønnene i nøytral temperatur, altså den temperaturen der man verken føler seg varm eller kald. Likevel viser klart mer enn halvparten av studiene, både i laboratoriet og i felt, at kvinner uttrykker mer misnøye enn menn i det samme miljøet, og forholdstallet han oppgir er 1,74 mellom sannsynligheten for at en kvinne og at en mann er misfornøyd med det termiske klimaet. Kvinner, skriver han, er mer følsomme enn menn for et avvik fra den optimale temperaturen, særlig når det blir kjølig, og de har i gjennomsnitt større behov for å regulere temperaturen selv og tilpasse seg.
Fra Danmark kom det andre bidraget. Bjarne Olesen ved Technical University of Denmark gikk i 2015, i REHVA Journal, tilbake til forsøkene som ISO 7730 og de andre internasjonale standardene bygger på. Der deltok menn og kvinner i like antall, med samme lette påkledning og samme stillesittende aktivitet. I forsøkene til Nevins fra 1966 og Fanger, slått sammen, foretrakk 488 menn i snitt 25,4 °C og 488 kvinner 25,8 °C. Hos Fanger og Langkilde i 1975 ble tallene 25,0 og 25,1 °C.
De forskjellene man likevel ser om sommeren på kontorer med kjøling, skyldes ifølge Olesen i de fleste tilfeller klærne, fordi kvinner tilpasser antrekket til sommeren mens menn fortsatt går i dress og slips. Arbeidstilsynet sier noe beslektet, uten å nevne kjønn: ved å variere fra lette sommerklær til vanlige innendørs vinterklær kan vi tilpasse oss 4–5 °C temperaturvariasjon.
Påstanden om kvinners stoffskifte har en kilde
I 2015 skrev to forskere i Maastricht, Boris Kingma og Wouter van Marken Lichtenbelt, i Nature Climate Change at reglene for inneklima bygger på en empirisk komfortmodell fra 1960-tallet. Standardverdiene for en av hovedvariablene i modellen, stoffskiftet, er ifølge dem basert på en gjennomsnittlig mann og kan overvurdere kvinners stoffskifte med opptil 35 prosent. Det kan i sin tur gjøre bygg lite energieffektive når de skal gi kvinner komfort.
For de 35 prosentene viser de til en studie fra 2005 i Journal of Applied Physiology, der Byrne og kolleger minnet om at verdien for én MET opprinnelig ble utledet av hvileforbruket av oksygen hos én person, en mann på 70 kilo og 40 år. På et stort og sammensatt utvalg overvurderte den verdien det faktiske hvileforbruket med 35 prosent i gjennomsnitt. Studien har tittelen «Metabolic equivalent: one size does not fit all».
Olesen svarte samme år med en innvending som er verdt å ta med seg. Målingene fra Maastricht gjaldt 16 kvinner i stillesittende arbeid og ingen menn, og forskerne burde også ha studert 16 menn med samme aktivitet for å kunne sammenligne, skrev han.
Forskriften ber om et tilfredsstillende klima på hver enkelt arbeidsplass
Arbeidsplassforskriften (FOR-2011-12-06-1356) sier i § 2-14 at arbeidslokaler skal være utformet og innredet slik at «de enkelte arbeidsplasser, personalrom mv. får tilfredsstillende klima med hensyn til temperatur, fuktighet, trekk, luftkvalitet og sjenerende lukt». Paragrafen oppgir ikke noe gradetall. Den krever også at det tas hensyn til solinnstråling, slik at arbeidstakerne ikke utsettes for unødig belastning på grunn av varme. Jeg leser ordene «de enkelte arbeidsplasser» bokstavelig: kravet gjelder plassen der hver enkelt sitter.
Tallene finner man hos Arbeidstilsynet. Ved sine vurderinger bruker tilsynet en operativ temperatur på 19–26 °C for lett arbeid, der operativ temperatur er den samlede virkningen av lufttemperaturen og varmestrålingen fra flatene rundt. Med unntak for feil på anlegget eller andre driftsforstyrrelser bør de laveste grensene alltid kunne holdes. Tilsynet skiller dessuten mellom den generelle varmebalansen og lokal termisk komfort, som gjelder trekk, varme eller kulde mot hele eller deler av kroppen. Den internasjonale standarden ISO 7730 regner på sin side med fire årsaker til lokalt ubehag: trekk, forskjell i temperatur mellom hode og ankler, gulv som er for varmt eller for kaldt, og asymmetri i strålingstemperaturen, der kroppen utveksler varme ulikt med flatene på hver side.
Forskriften spør etter plassen der hver enkelt sitter. Termostaten svarer for hele etasjen.
Individuell regulering begynner med hvor pulten står
Arbeidstilsynet kommer tilbake til den enkeltes kontroll også når det gjelder solavskjerming: blant det man bør vurdere ved valget, står muligheten for individuell regulering. Karjalainen kom til noe av det samme, med sitt funn om at kvinner i gjennomsnitt har større behov for å regulere temperaturen selv.
For den som innreder, gir det to beslutninger. Den første gjelder rekkefølgen. Når man velger kontorpulter og benchpulter til en etasje, lønner det seg å legge dem inn på en plantegning der vindusflatene og tilluften allerede er merket, fordi en rad benchpulter langs fasaden setter hver plass i raden like nær det kalde glasset om vinteren.
Den andre gjelder valgfriheten. I et aktivitetsbasert kontor velger folk allerede plass etter oppgaven. Når man planlegger åpent landskap og arbeidsplasser, kan klimaet bli et av kriteriene: noen plasser lagt i ly for glassflatene og luftstrømmen, andre nærmere vinduet for dem som foretrekker det litt kjøligere. Om sommeren peker Arbeidstilsynet selv på et lokalt tiltak når det blir for varmt, nemlig økt lufthastighet med gjennomtrekk eller bordvifter.
I 2019 lot Tom Chang og Agne Kajackaite 543 studenter i Berlin løse oppgaver i et laboratorium der temperaturen varierte fra økt til økt, mellom 16,19 og 32,57 °C. Når det var varmere, løste kvinnene matematikk- og språkoppgavene bedre, mens effekten for mennene gikk motsatt vei: for kvinnene hang én grad mer sammen med 1,76 prosent flere riktige svar i matematikk, mens nedgangen for mennene var liten og ikke statistisk signifikant. Forfatterne tolker økningen som delvis et utslag av større innsats, siden kvinnene leverte flere svar uten at feilandelen steg. En økt varte i gjennomsnitt en time, forsøket målte temperaturen i rommet og ikke plasseringen av pultene, og temperaturen påvirket ikke testen i kognitiv refleksjon.
Arbeidstilsynets ord om individuell regulering har en side som ingen av studiene måler: der hver enkelt kan justere, trenger ingen å forhandle om termostaten.
Fire steder å merke på plantegningen før pultene settes ut
Ved glassflaten. Kalde vinduer og vegger kan bidra til avkjøling, skriver Arbeidstilsynet; ISO 7730 kaller virkningen asymmetri i strålingstemperaturen.
Under tilluften. Lufttilførselen bør planlegges slik at lufthastigheten i oppholdssonen ikke overstiger 0,15 m/s ved lett arbeid i oppvarmingssesongen (Arbeidstilsynet).
Mellom føtter og hode. En temperaturforskjell på over 3–4 °C gir ubehag (Arbeidstilsynet); ISO 7730 regner i tillegg gulv som er for kaldt eller for varmt som en egen årsak.
Der sola slipper inn. Forskriften krever at det tas hensyn til solinnstråling (§ 2-14), og ved valg av solavskjerming bør muligheten for individuell regulering vurderes (Arbeidstilsynet).
Neste gang noen ber om to grader til, er det verdt å ta fram plantegningen før man skrur på termostaten. Det kan hende svaret er en annen plass i det samme rommet.
Raske svar
Har kvinner og menn ulike behov for temperatur på kontoret? I de fleste studiene er det ingen signifikant forskjell mellom kjønnene i nøytral temperatur, men kvinner er mer følsomme for avvik, særlig mot det kjølige, og er misfornøyde med det termiske klimaet med en sannsynlighet 1,74 ganger så høy som menn (Karjalainen, Indoor Air, 2012). Kingma og van Marken Lichtenbelt (Nature Climate Change, 2015) skriver i tillegg at standardverdiene for stoffskiftet, basert på en gjennomsnittlig mann, kan overvurdere kvinners stoffskifte med opptil 35 prosent.
Er standardene for termisk komfort laget for menn? Forsøkene som ISO 7730 bygger på, hadde like mange menn og kvinner med samme påkledning og aktivitet, og de foretrakk nesten samme temperatur, 25,4 og 25,8 °C, ifølge Bjarne Olesen (REHVA Journal, 2015). Kingma og van Marken Lichtenbelt påpeker at standardverdiene for stoffskiftet i komfortmodellen er basert på en gjennomsnittlig mann.
Hvilken temperatur skal det være på et kontor i Norge? Arbeidsplassforskriften § 2-14 krever tilfredsstillende klima på de enkelte arbeidsplassene, uten å oppgi et gradetall. Arbeidstilsynet bruker ved sine vurderinger en operativ temperatur på 19–26 °C for lett arbeid, og fagmiljøene anbefaler at lufttemperaturen så langt mulig holdes under 22 °C når det er oppvarmingsbehov.
Hvordan plasserer man pultene slik at færre fryser? Man merker på plantegningen vindusflater og vegger som kan kjøle, tilluften, der lufthastigheten ved lett arbeid i oppvarmingssesongen ikke bør overstige 0,15 m/s, og steder der forskjellen mellom føtter og hode kan passere 3–4 °C, før plassene fordeles. Arbeidstilsynet skriver at individuell reguleringsmulighet må tilstrebes.