Ergonomiske kontorstoler fra Italia — ryggen takker deg, regnskapet også

Den norske kroppen er bygget for bevegelse. Den går til jobben, sykler i regnvær, står på ski i helgene — og så setter den seg i en kontorstol i åtte timer og forventer at det skal gå bra. Det går bra bare hvis stolen gir bevegelsen tilbake. En god ergonomisk kontorstol holder deg ikke fast i én korrekt stilling; den følger deg gjennom de hundrevis av små stillingsskiftene kroppen ber om i løpet av en arbeidsdag, og gjør dem umerkelige i stedet for ubehagelige.

Derfor henter vi arbeidsstoler fra italienske produsenter som konstruerer for dynamikk: synkronmekanikk som åpner vinkelen mellom sete og rygg når du lener deg bakover, setedybde og korsryggstøtte som kan stilles til hver enkelt kropp, og valget mellom pustende nettingrygg og polstret rygg etter hva arbeidsplassen krever. Dette er stoler tegnet for team, ikke for titler — samme modell skal fungere for den som er 1,60 og den som er 1,95, for den som sitter rolig og den som aldri gjør det.

Regnestykket tåler dagslys: en kontorstol som brukes riktig i mange år, koster mindre enn vondter, vikarer og stadige utskiftninger. La Mercanti har siden 1997 valgt ut italienske kontorstoler som teamene faktisk vil sitte i — be oss gjerne om forslag til deres arbeidsplasser.

Merker
Designer
Miljøer

Vanlige Spørsmål

Nettingrygg eller polstret rygg — hva fungerer best på norske kontorer?

Begge fungerer — valget handler om arbeidsplassen, ikke om hva som er «best» i seg selv. Nettingrygg puster: i kontorbygg med store glassfasader, der sørvendte soner blir varme fra april til september, merkes forskjellen hver eneste ettermiddag. Netting gir også et lettere visuelt uttrykk i åpne landskap, der tjue polstrede høye rygger fort blir en vegg. Polstret rygg gir på sin side en fastere, mer definert støtte som mange foretrekker ved lange konsentrasjonsøkter, den oppleves lunere i vintermånedene, og tekstil gir flere muligheter til å jobbe med farge og akustisk mykhet i rommet. To praktiske forhold avgjør ofte: renhold — et kvalitetsnett er enkelt å holde rent, mens tekstil krever tekstilrens ved flekker — og kvalitet på selve nettet, for her er avstanden mellom billig og god størst: et underdimensjonert nett siger og mister spenn etter kort tid, mens et godt elastomernett holder formen i årevis. Er dere i tvil, test begge i to uker på reelle arbeidsplasser og la de som skal sitte der avgjøre. Det finnes ingen fasit som slår erfaringen til egen rygg.

Vi har frie plasser og clean desk — hva kreves da av kontorstolen?

Da er kravet enkelt å formulere og krevende å oppfylle: stolen må kunne stilles om til en ny kropp på under et halvt minutt, uten bruksanvisning. Med faste plasser stilles stolen inn én gang; med frie plasser skjer det hver morgen, og hver justering som er vanskelig å finne, blir en justering ingen gjør — da sitter halve kontoret feil hele dagen. Se etter tre ting. Betjening som kan nås sittende, med tydelig plasserte og selvforklarende hendler: setehøyde, setedybde og ryggmotstand skal kunne endres uten å reise seg eller bøye seg under setet og lete. Automatikk der det finnes: enkelte mekanismer tilpasser gyngemotstanden til brukerens vekt av seg selv, og i delte miljøer er det verdt prioriteringen, siden det fjerner den justeringen folk oftest hopper over. Og robusthet: en stol med mange daglige brukere får flerdobbelt slitasje på hendler, gassfjær og trekk, så velg kontraktskvalitet med slitesterke tekstiler eller nett som tåler hyppig renhold. Én modell over hele arealet gjør terskelen lavest — har alle lært én stol, har alle lært alle.

To kontorstoler kan se helt like ut på bildet — hva skiller en god fra en dårlig?

Det som skiller dem, er alt du ikke ser på bildet: skummet, mekanikken og dokumentasjonen. Setet først — billige stoler bruker skum med lav tetthet som kjennes behagelig i showroom og er flatklemt etter et års bruk; kvalitetsprodusenter bruker formstøpt kaldskum med høy tetthet som beholder både form og støtte gjennom mange år. Mekanikken dernest: en god synkronmekanisme er presisjonsarbeid i metall med definerte bevegelsesbaner og jevn motstand, en dårlig er en fjær i et plastdeksel — du hører og kjenner forskjellen etter noen ukers bruk, når den ene fortsatt beveger seg lydløst og den andre har begynt å knirke og slarke. Så dokumentasjonen, som er den enkleste sjekken av alle: seriøse produsenter tester stolene sine etter de europeiske standardfamiliene for kontorstoler, oppgir garantitid på mekanikk og gassfjær i klartekst, og kan levere reservedeler i årevis etter kjøpet. Be om disse tre tingene skriftlig. Leverandøren som svarer presist, har en god stol. Leverandøren som svarer med adjektiver, har et godt bilde.

Hva krever arbeidsmiljøloven av oss som arbeidsgiver når det gjelder kontorstoler?

Loven stiller ikke krav til stolen — den stiller krav til deg som arbeidsgiver. Arbeidsmiljøloven pålegger virksomheten å sørge for at arbeidsplassen er utformet slik at ansatte ikke påføres uheldige belastninger, og for stillesittende skjermarbeid betyr det i praksis at sitteplassen må kunne tilpasses den enkelte. Arbeidstilsynet veileder om nettopp dette, og retningen er tydelig: variasjon og individuell tilpasning, ikke én fasitstilling. En god, justerbar kontorstol er derfor ikke hele svaret, men den er den delen av svaret som er lettest å få på plass — resten er rutinene rundt. To ting er verdt å understreke. For det første: en avansert stol som ingen har fått innføring i, oppfyller lite i praksis; sett av tid til at hver medarbeider faktisk stiller inn sin egen stol, gjerne som en felles gjennomgang når stolene ankommer. For det andre: dokumentér valget — at dere har vurdert ergonomi ved anskaffelsen og gitt opplæring, er nøyaktig den typen systematisk HMS-arbeid loven forventer. Da er stolen ikke bare et møbel, men et dokumenterbart tiltak.

Still inn kontorstolen som du pakker sekken til fjells: rekkefølgen avgjør

De fleste som klager på kontorstolen, sitter i en stol som aldri er blitt stilt inn. Det er som å klage på sekken når du har pakket soveposen øverst og vannflasken i bunnen — utstyret er ikke problemet, rekkefølgen er det. En kontorstol stilles inn nedenfra og opp, i fire trinn, og hvert trinn bygger på det forrige. Det tar ti minutter per person og bør gjøres ved den pulten stolen faktisk skal stå ved, med det utstyret som faktisk brukes. Du trenger: stolen, pulten din og ti uforstyrrede minutter.

Trinn 1 — Start med føttene, ikke med ryggen

Alt begynner med setehøyden, og setehøyden begynner med føttene. Sett deg godt inn i stolen og juster høyden til føttene hviler flatt på gulvet med omtrent rett vinkel i knærne — lårene skal peke svakt nedover eller ligge vannrett, aldri oppover. Dette er fundamentet: sitter du for høyt, mister føttene kontakt og trykket samles under lårene; sitter du for lavt, presses hoftene i en krøket vinkel som forplanter seg oppover i ryggen utover dagen. Sjekk deretter forholdet til pulten: med riktig setehøyde skal underarmene kunne hvile omtrent vannrett på bordplaten. Går ikke det opp — vanlig ved faste bordhøyder — gjelder en enkel regel: still stolen etter kroppen først, og løs avstanden til gulvet etterpå, om nødvendig med en støtte under føttene, i stedet for å senke stolen og ødelegge hele utgangspunktet. Har dere hev-senk-bord, er saken enklere: stol etter kropp, bord etter stol, alltid i den rekkefølgen. Gjør dette trinnet grundig, for de tre neste justeres i forhold til det. En stol som er riktig i bunnen, er nesten riktig overalt. Og ta av deg tykk genser eller jakke når du justerer — innstillingen skal passe kroppen, ikke garderoben.

Trinn 2 — Setedybden: justeringen nesten ingen bruker

Setedybden er den mest oversette innstillingen på kontoret — og en av de viktigste. Skyv deg helt inn til ryggstøtten og sjekk avstanden mellom setets forkant og knehasene: det skal være plass til to-tre fingre, omtrent fire-seks centimeter. Er setet for dypt, tvinges du til å velge mellom to dårlige alternativer — enten sitte ytterst uten ryggstøtte i det hele tatt, eller sitte inntil ryggen mens setekanten trykker mot knehasene og hemmer blodsirkulasjonen i leggene, noe du merker som tunge og rastløse ben på ettermiddagen. Er setet for grunt, bærer det ikke lårene, og vekten samles på for lite flate. På gode kontorstoler justeres dette med setedybdeskyver — setet glir frem og tilbake uavhengig av ryggen — og det er en av grunnene til at lårlengde, ikke kroppshøyde, er målet som betyr mest: to kolleger på samme høyde kan trenge helt ulik setedybde. Er dere flere som deler stol på frie plasser, gjør denne justeringen til en fast del av morgenrutinen. Den tar fem sekunder når du vet om den — og de fleste vet ikke om den. Sitter du riktig, skal du kjenne støtte langs hele låret uten trykk bak kneet — det er hele testen.

Trinn 3 — Ryggen: stolen skal følge deg, ikke holde deg

Nå til ryggstøtten, og til den vanligste feilen av alle: å låse den fast. Still først korsryggstøtten i høyden slik at den fyller svaien i nedre del av ryggen — du kjenner det umiddelbart når den treffer, som et lett trykk akkurat der ryggen buer innover. Åpne deretter synkronmekanismen og juster motstanden etter din egen vekt: du skal kunne lene deg bakover med en jevn, kontrollert bevegelse ved å slippe vekten mot ryggen, og komme tilbake uten å måtte dra deg frem. For stram motstand gjør at stolen står som en vegg og aldri beveger seg; for løs gjør at du faller bakover og ubevisst begynner å sitte fremoverbøyd for å unngå det. Og så det viktigste, som fortjener å sies rett ut: å låse ryggen i oppreist posisjon og la den stå slik i årevis er å betale for en synkronmekanisme og bruke den som en krakk. Kroppen din er laget for å veksle, og hele poenget med en god arbeidsstol er at den gjør vekslingen friksjonsfri. La mekanismen være åpen som standard, og lås den bare når en konkret oppgave krever det. Gi det en uke før du dømmer: en åpen mekanisme kjennes uvant de første dagene, og deretter kjennes alt annet feil.

Trinn 4 — Armlener og alt som står rundt

Siste trinn knytter stolen til resten av arbeidsplassen. Juster armlenene i høyde slik at underarmene hviler lett på dem med skuldrene helt avslappet — det vanligste feilbildet er armlener som står for høyt og presser skuldrene opp mot ørene, en spenning man ikke merker før hodepinen kommer. Har stolen bredde- eller dybdejustering på armlenene, still dem slik at albuene holder seg nær kroppen under tastaturarbeid. Sjekk så at armlenene i riktig posisjon går fri av pultkanten, slik at du kan sitte helt inntil bordet; må du velge mellom armlener og riktig avstand til pulten, vinner pulten — senk armlenene eller vurder å ta dem av. Til slutt: løft blikket. Skjermens overkant skal stå omtrent i øyehøyde med den sittestillingen du nettopp har bygget nedenfra, og tastatur og mus skal ligge så nær at du ikke strekker deg. En perfekt innstilt stol foran en skjerm som står for lavt, gir likevel en bøyd nakke. Gjenta hele denne gjennomgangen når noe endres — ny pult, ny skjerm, nye arbeidsoppgaver. Ti minutter, fire trinn, og stolen gjør endelig jobben dere kjøpte den for. Sjekk til slutt at ingenting under pulten stjeler benplassen du nettopp har bygget.