Beskriv behovene dine
Prosjektvilkår for bedrifter, fagkunder og arkitektkontorer
De fleste møbler lar deg kombinere alt med alt. Her finnes det ett unntak, og det er bevisst: den grå røykfargede platen leveres utelukkende sammen med understellet i sortbeiset eik. Med de to andre trevariantene er platen klar eller ekstra klar, og det er ikke til forhandling.
Grunnen ser man med en gang de to står ved siden av hverandre. En røykfarget plate demper alt som ligger under den; over et lyst understell ville den bare virke skitten, mens den over et sortbeiset understell samler hele møbelet i én tone og lar de forgrenede benene tre fram som tegning. Kombinasjonen gjør skrivebordet tyngre i uttrykket og roligere i rommet — nærmere et møbel enn et arbeidsredskap. Skuffeseksjonen og den uttrekkbare platen er finert i det samme treslaget og dekket med herdet glass, slik at hele møbelet leses som én tone også på nært hold.
Valget bør derfor tas mot gulvet og veggen i det aktuelle rommet, ikke mot en katalogside. La Mercanti tar med prøvene dit møbelet skal stå, slik at forskjellen vurderes i lyset som gjelder.
Modell: Cavour CM, kode 2690, Zanotta — design Carlo Mollino, 1949
Type: skrivebord
Mål: plate 220 cm · maksimal plassbehov 247 cm inkludert utstikk · dybde 90 cm · høyde 75 cm
Understell: ben i massivt tre av naturlig eik, sortbeiset eik eller Canaletto valnøtt · lakkert med voksfinish
Skuffeseksjon og uttrekkbar plate: finert i samme treslag, voksfinish, begge dekket med ekstra klart herdet glass med sortlakkert bakside
Bordplate: klart glass, ekstra klart glass eller grått røykfarget glass, sistnevnte i kombinasjon med understellet i sortbeiset eik
Executive kit (på forespørsel): bunnen av den uttrekkbare platen og første skuff dekket med sort skinn · skriveunderlag i sort skinn 80 × 50 cm · penneholder i massivt tre 35 × 15 cm i samme utførelse
Immaterielle rettigheter: rettighetene til Carlo Mollinos verk tilhører den italienske staten · produsert på eksklusiv lisens fra Agenzia del Demanio
Produsent: Zanotta
Angi hvilke overflatebehandlinger du ønsker å vurdere
Platen er 220 cm, dybden 90 og høyden 75. Målet som hører hjemme på tegningen er likevel 247 cm, altså det samlede plassbehovet når delene utenfor glasset regnes med. De 27 centimeterne er ofte forskjellen mellom en dør som åpner helt og en som ikke gjør det.
Tegningen er fra 1949 og er signert Carlo Mollino. At møbelet fortsatt produseres nesten åtti år senere er ikke en markedsføringsdetalj: det betyr at formen har overlevd flere skifter i smak uten å bli tegnet om. For en kjøper er det den beste garantien mot å velge noe som ser datert ut om ti år.
Det er en åpen behandling: overflaten kjennes tørr og myk i stedet for glatt, fordi den ikke er lukket under en lakkfilm. Vedlikeholdet er tilsvarende enkelt — myk klut, ingen løsemidler — og overflaten kan friskes opp etter år i stedet for å måtte gjøres om. Møbelet eldes synlig, og det er meningen.
Tre deler: bunnen av den uttrekkbare platen og første skuff dekket med sort skinn, et skriveunderlag i sort skinn på 80 × 50 cm og en penneholder i massivt tre på 35 × 15 cm i samme utførelse som resten. På en glassflate er dette tilbehøret som gir en reell skriveflate.
Det er en åpen brett som glir ut på siden og fungerer som ekstra flate for det som er i arbeid: dagens sak, en blokk, posten. Bunnen kan dekkes med sort skinn, som både demper og hindrer at ting sklir. Den er ment for det man vil ha for hånden, ikke for det som skal låses inne.
Når ett møbel bærer rommet, må resten trekke seg tilbake. Fem valg som avgjør om helheten fungerer eller konkurrerer.
Ett møbel i rommet får være hovedpersonen. Alt annet velges deretter, og det er lettere når beslutningen tas først i stedet for underveis.
Oppbevaring langs veggen bør være rolig i formen. Et markant møbel og en markant vegg trekker oppmerksomheten fra hverandre, og rommet blir uroligere enn summen av delene.
Ett gjentatt materiale i dørhåndtak, hyller eller lampefot binder rommet sammen uten at noe kopieres. To gjentakelser er nok, tre begynner å bli et tema.
Et fritt stående møbel trenger avstand til vegg for å kunne leses. Trykker man det inntil, forsvinner nettopp det som gjorde at det ble valgt.
La Mercanti anbefaler å avgjøre gulvet til slutt: et teppe rammer inn møbelet og bør velges når plasseringen allerede er bestemt.
